Norges rareste stedsnavn

Noen norske stedsnavn høres komiske eller dramatiske ut for moderne ører. Det betyr ikke at de opprinnelig hadde samme betydning som dagens ord. Stedsnavn er ofte gamle, og kan inneholde dialektord, eldre norsk, samiske eller kvenske språkformer og beskrivelser av landskapet.

Hvor finner du fasiten?

For et bestemt stedsnavn bør du kontrollere skrivemåte, plassering og registrerte opplysninger i Kartverkets Sentralt stedsnavnregister. Registeret er det offisielle registeret for stedsnavn i offentlig bruk og inneholder blant annet språkform, kommune, koordinater og informasjon om vedtak.

Det er viktig fordi like navn kan forekomme flere steder. En morsom tolkning av et navn er ikke nødvendigvis den historiske forklaringen.

Hvorfor kan et navn virke rart?

Språket har endret seg

Ord som en gang beskrev en haug, vik, rydning eller en smal landstripe, kan ha fått en annen betydning eller falt ut av dagligtalen. Når lydform og stavemåte har endret seg over tid, kan resultatet virke fremmed i dag.

Navnet beskriver stedet

Mange stedsnavn handler om terreng, vegetasjon, dyreliv, bruk av området eller hvem som bodde der. Endelser som -vik, -nes, -dal, -rud, -heim og -stad er vanlige spor etter slike beskrivelser.

Flere språk og tradisjoner møtes

Norge har norske, samiske og kvenske stedsnavntradisjoner. En autorisert skrivemåte og den lokale uttalen kan derfor være mer informativ enn en moderne ordlek basert på norsk bokmål.

Fra stedsnavn til etternavn

Gårds- og stedsnavn ble ofte brukt for å skille personer med samme fornavn. Derfor har mange norske etternavn røtter i landskap og bosted. Se norske etternavn for forklaringen på patronymer, gårdsnavn og dagens regler for etternavn.

Kilder og metode

Denne artikkelen bruker ikke en rangert «rareste»-liste som fasit. Enkeltnavn bør kontrolleres i Kartverkets register og mot lokale historiske kilder før etymologi slås fast.

• Kartverket: stedsnavndata og SSR
• Kartverket: finn stedsnavn i kart og SSR